Hvorfor kan stress være farlig?

​

Ofte lar vi oss stresse av alt som skjer i hverdagen som f.eks familieliv, karriere og sosialt liv samt alle tidstyvene vi omgir oss med.

Samtidig som stressreaksjoner er normale fysiske responser som settes i gang når vi føler oss truet, er stresset en såkalt fight-or-flight-respons i kroppen som hjelper oss å overleve.

Det som da skjer er at pulsen øker og vi puster raskere.

Dette er noe vi trenger i gitte situasjoner, da immunforsvaret skjerpes under kortvarig akutt stress ved at vi får flere hvite blodceller i benmargen noe som kan hjelpe kroppen med å takle f.eks sårskader. Men stresser du over lengre tid, kan det bli det kronisk og vi blir syke.

​

Det som skjer når vi stresser er at stresshormonet kortisol frigjør glukose i muskulaturen og i leveren noe som er forbundet med en rekke sykdommer.

​

Kronisk stress, altså stress som vedvarer over lang tid, er i stand til å sette i gang ulike autoimmune sykdommer i kroppen. Dette er sykdommer der immunforsvaret begynner å kjempe mot sine egne vev og celler, fordi kroppen oppfatter sine egne komponenter som fremmede.

​

Det kan gi sykdommer som:

• Diabetes – en sykdom der sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt.

• Leddgikt (revmatoid artritt) – en kronisk, livslang sykdom, som angriper og ødelegger ledd. Dette fører til nedsatt livskvalitet og redusert livslengde.

• Multippel sklerose (MS) – MS er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen.

• Lupus – en kronisk revmatisk sykdom (sykdommer som gir smerte i skjelett-muskelsystemet eller bevegelsesapparatet), som kan ramme alle organer i kroppen fordi det oppstår betennelse i bindevevet.

• Kronisk stress kan også føre til utilstrekkelig blodtilførsel til huden og mage-tarm-kanalen, som i sin tur kan bremse ned stoffskifteprosessen. Maten kan bli fordøyd saktere og det kan oppstå sykdommer og lidelser i mageområdet som:

• Gastritt ­– Betennelse i magesekken, magekatarr.

• Ulcerøs kolitt – Magesmerter og blodig diaré.

• Magesår

• Stress rammer i tillegg huden.

• Når vi er i en stresset situasjon, får huden for lite oksygen og næringsstoffer, som vanligvis blir tilført gjennom blodet. Dette kommer tydelig frem i form av:

• Kvalme

• Kviser

• Kløe

• Allergier

• Tidlig aldring på grunn av innsnevring av kapillærene og tap av elastisitet i huden samt håravfall fordi kroppen mister sink ekan også være reaksjoner på stress.

• Men man kan også få:

• Infeksjoner på grunn av nedsatt immunsystem.

• Utbrenthet

• Pustevansker

• Hodepine

• Høyt blodtrykk

• Psykiske lidelser

• Depresjon

• Hjertesykdommer

​

– På toppen av sykdom som medfører nedsatt livskvalitet og høy samfunnsøkonomisk belastning, finner vi depresjonene.

​

Faren ved å leve under stress over tid, ligger i at belastningene og uroen kan gli over i en depressiv tilstand.

Kronisk stress over en lang periode kan også bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort.

​

Kronisk stress kan derfor øke risikoen for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Risikoen for hjertesykdom forbundet med stress ser ut til å være litt ulik hos kvinner og menn. Kvinner før overgangsalderen har mer østrogen som hjelper blodårene under stressituasjoner, og det beskytter kroppen mot hjertesykdommer.

Kvinner etter overgangsalderen har derimot mistet denne beskyttelsen på grunn av tap av østrogen, derfor er de mer utsatt.

​

Men ikke alle er like utsatt for sykdommer selv om de blir utsatt for like mye stress.

Forklaringen kan ligge i sykdomsdisposisjonen, altså risikoen for hvor mottakelig en person er utfra arv og andre ytre faktorer.

​

– I tillegg kan ressurssterke personer med høy mestringsevne tåle langt høyere belastning uten at det oppleves som negativt stress.

​

Til tross for dette må man ta i betraktning at det også finnes andre faktorer som påvirker sykdomsutviklingen i kombinasjon med stress. Hva vi spiser, drikker og puster inn, er også betydningsfullt for helsen vår.

​

Men stress er ikke bare negativt for oss. Av og til kan det også gi positive effekter.

Han mener positivt stress er bra og nødvendig for at vi skal kunne yte vårt beste.

Vi trenger altså til en viss grad stress. Noen ganger kan imidlertid stresset føles for overveldende. I slike tilfeller er det viktig å gjøre noen tiltak før det blir for sent.

​

– Mange vil peke på mindre krav til oss selv, mer tilstedeværelse og redusert arbeidsbelastning.

​

Symptomer på stress

Det er viktig å lære seg å kjenne igjen når ens eget stressnivå har kommet ut av kontroll slik at det ikke forblir en livsstil.

​

I hodet:

• Lav konsentrasjon

• Dårlig hukommelse

• Liten oppmerksomhet

• Konstant bekymring

• Flakkende tanker

​

I kroppen:

• Smerter i magen

• Stiv i nakken og skuldrene

• Hodepine

• Smerter i brystet

• Skjelvinger

​

Atferd:

• Kjefter for mye

• Dårlig humør

• Manglende evne til å slappe av

• Irritabel

• Svært aktiv eller tilbaketrukket

• Generell følelse av ulykkelighet

• Får nevrotiske uvaner som neglebiting og rastløshet

• Lite interesse for sex

• Begynner å drikke

• Spiser mer eller mindre enn du vanligvis gjør

• Søvnproblemer